Langt nord i Troms, der «Nordens Paris» møter arktisk kystklima, må taket tåle både tung snølast og sterk vind på samme vinter. De store temperatursvingningene gir gjentatte fryse- og tineperioder som sliter på membran, beslag og innfesting. Her i Tromsø lister vi 8 sentralt godkjente taktekkere som kjenner disse kreftene.
Et nytt tak er en av de største enkeltinvesteringene du gjør på boligen. Da bør du velge fagfolk du kan etterprøve. Derfor lister vi kun taktekkere med aktiv sentral godkjenning i Tromsø, og viser deg nøyaktig hvor du kan kontrollere det selv.
Slik er listen satt sammen: Firmaene er hentet fra DiBK sitt Sentralt godkjenningsregister (godkjenningsområde «Taktekkingsarbeid») kryssjekket mot Brønnøysund, og sortert etter
tiltaksklasse, antall år i drift og størrelse — ikke betaling.
Les hele metoden › TG
Redaksjonen i Taktekkerguiden
Bygg- og håndverksredaksjon
Faglig kvalitetssikret mot DiBK Sentralt godkjenningsregister og Brønnøysundregistrene
Sist oppdatert: 5. oktober 2026
Hva koster nytt tak i Tromsø?
Veiledende priser per m² takflate, oppdatert juni 2026. Prisnivået i Tromsø ligger gjerne litt over landssnittet, blant annet på grunn av høyere lønns- og riggkostnader.
| Taktype | Veiledende pris per m² |
|---|
| Papp / membran (flatt tak) | 700–1 400 kr |
| Shingel (asfalt) | 900–1 600 kr |
| Betongtakstein | 1 100–2 200 kr |
| Teglstein | 1 300–2 500 kr |
| Metall / plate (stål, aluzink) | 1 200–2 400 kr |
| Skifer | 2 500–4 500 kr |
| Torvtak | 1 800–3 500 kr |
Prisspriket mellom rimeligste og dyreste tilbud på samme tak er ofte 30–60 %. Det er hele grunnen til å hente minst tre tilbud før du velger.
I Tak-prisindeks Norge 2026 ligger Tromsø på indeks 107 (100 = landssnittet) — anslagsvis 364 000 kr for referansejobben (omlegging til betongtakstein, ~150 m² takflate, inkl. stillas). Høyere lønns- og riggkostnader enn landssnittet, kombinert med et tøft klima og transporttillegg på materiell og rigg som løfter prisen.
Full prisguide ›Tak-prisindeks Norge ›
Bygningsmassen i Tromsø og hva den betyr for taket
Tromsø skiller seg fra de fleste norske byer ved at en stor del av den eldre bebyggelsen i sentrum fortsatt er i tre. Gatenettet i sentrum ble lagt ut etter amtmann Sommerfeldts rettvinklede byplan tidlig på 1800-tallet, og mye av sentrumsbebyggelsen sto ferdig allerede på 1870-tallet. De eldste gatene fulgte strandlinjen, og Sjøgata, Strandgata og Skippergata bærer fortsatt preg av den gamle handels- og bryggebebyggelsen. For den som skal tekke tak i Tromsø, er det denne sammensetningen av eldre trehus, etterkrigsbebyggelse og nyere bygg som avgjør hvilke løsninger som er aktuelle.
Et typisk trekk er at de gamle trehusene i sentrum gjerne er på to etasjer. Dette henger sammen med datidens brannsikkerhet, der slokkeutstyret bare nådde opp til andre etasje. Resultatet er en lav, tett trehusbebyggelse med saltak og bratte takfall som leder vekk vann og snø, og hvor mange bygg opprinnelig hadde tekking i metallplater eller skifer. Storgata, byens hovedgate, er fremdeles dominert av eldre toetasjes trehus, og her finnes også tidlige eksempler på sveitserstil med utstikkende takutspring og dekorerte gavler.
Hva slags tak møter taktekkeren i Tromsø
- Eldre trehus i sentrum med bratte saltak, ofte med opprinnelig metall- eller skifertekking og behov for skånsom utskifting.
- Etterkrigsbebyggelse og blokker fra perioden etter at broforbindelsene kom, med både skråtak og flate tak med membran.
- Nyere bolig- og næringsbygg på Tromsøya, Kvaløya og fastlandet med moderne kompakttak og taktekking i takbelegg eller folie.
- Eksponerte bygg på øy- og fjordsider der vindsug og slagregn stiller ekstra krav til innfesting og tette detaljer.
Vern, byantikvar og hensynssoner som påvirker takarbeid
Mye av den eldre bebyggelsen i Tromsø sentrum er omfattet av kommunens kulturmiljøvern. Tromsø kommune har vedtatt en egen kommunedelplan for kulturmiljø (2023-2032), og verdifulle kulturmiljøer er i kommuneplanens arealdel lagt ut som hensynssoner for kulturmiljø (H570). For bygg innenfor eller nær slike soner skal søknader om tiltak vurderes av kommunens kulturminnefaglige kompetanse, og det er derfor lurt å avklare vernestatus tidlig i et takprosjekt.
For bygninger som er regulert til bevaring, skal blant annet fasader, takform, volum, bygningsdetaljer og materialkvalitet beholdes. Bytte av tekking på et verneverdig bygg kan derfor kreve at du holder deg til opprinnelig takform og materialvalg, og kommunen kan be om dokumentasjon med originaltegninger eller oppmåling før tiltaket godkjennes.
Enkelte enkeltbygg i sentrum er formelt fredet og har et strengere vern enn vanlige verneverdige hus. Aunegården i Sjøgata 29, et handelshus der hovedbygningen er fra rundt 1870, ble fredet i 1991, og bygningen som i dag rommer Perspektivet Museum i Storgata 95, et kjøpmannshus fra 1838, ble fredet allerede i 1942. På fredede bygg krever utvendige arbeider, inkludert tak, behandling etter kulturminneloven, og slikt arbeid bør planlegges i god tid og med antikvarisk veiledning.
Klima og snølast på tak i Tromsø
Snølast er den enkeltfaktoren som tydeligst skiller takprosjekter i Tromsø fra dem lenger sør. Hvor mye snø et tak skal tåle, beregnes etter den norske snølaststandarden NS-EN 1991-1-3, som angir en karakteristisk snølast på mark for hver kommune. For Tromsø er denne verdien høy sammenlignet med Sør-Norge, noe som betyr at takkonstruksjon, innfesting og avstivning må dimensjoneres for store laster.
| Sted | Snølast på mark (NS-EN 1991-1-3) |
|---|
| Tromsø | 600 kg/m² |
| Oslo | 350 kg/m² |
| Stavanger | 150 kg/m² |
Verdien gjelder snø på bakken; selve lasten på taket avhenger i tillegg av takets form, byggestedets høyde over havet og hvordan vinden flytter snøen. I et arktisk kystklima som Tromsøs samles snøen ofte i fonner og driver mot le-sider, samtidig som andre takflater blåses nesten bare. Bratte tak kvitter seg lettere med snøen, men gir til gjengjeld behov for snøfangere mot gangarealer. Eldre hus bygget for lavere laster kan trenge takrydding ved store snøfall.
I tillegg til snøen kommer fukt og vind. Tromsø har et fuktig kystklima med rundt tusen millimeter nedbør i året og en årsmiddeltemperatur like over null grader. Mange fryse- og tinesykluser gjennom vinteren gjør at vann som trenger inn i utette detaljer fryser og utvider seg, og kombinasjonen av slagregn og vindsug langs fjordene stiller høye krav til tette overganger, god innfesting og riktig fall mot sluk og renner.
Områder vi dekker i og rundt Tromsø
Taktekkerne i oversikten tar oppdrag i hele Tromsø-området, fra den tette trehusbebyggelsen i sentrum på Tromsøya til bolig- og næringsbygg på fastlandet og Kvaløya. Geografien med øyer, broer og fjorder gjør at byen består av mange tydelige delområder.
- Sentrum og bryggemiljøet med Sjøgata, Skippergata og Storgata
- Bjerkaker og Borgtun sør og øst på Tromsøya
- Breivika med universitets- og sykehusområdet
- Hamna, Stakkevollan og Storelva nord på øya
- Tromsdalen og Kroken på fastlandet
- Lunheim og Tomasjord øst for sentrum
- Kvaløysletta og resten av Kvaløya vest for byen
Områder vi dekker i Tromsø: Sentrum, Bjerkaker, Borgtun, Breivika, Hamna, Stakkevollan, Storelva, Tromsdalen, Kroken, Lunheim, Tomasjord, Kvaløysletta, Langnes, Skattøra.
Kilder: Standard Norge - Snølast på tak (NS-EN 1991-1-3) · Tromsø kommune - Kulturmiljøvern · Store norske leksikon - Tromsø · Wikipedia - Storgata (Tromsø)
