Taktekker Skien: De 5 beste taktekkerne i Skien

Bygningsmassen i Skien og hva den betyr for taket

Skien har en todelt bygningsmasse som setter tydelige spor på takene. Etter den store bybrannen i 1886, der mange bygårder i sentrum brant ned, ble det innført murtvang og store deler av sentrumskjernen ble gjenreist i mur med historiserende fasader. Rundt sentrum ligger eldre trehuskvarterer som Snipetorp og Bratsbergkleiva, som slapp unna brannene. For en taktekker betyr dette to ganske ulike oppgaver i samme by: tette, ofte slake eller forholdsvis flate takflater på murbygg i sentrum, og bratte saltak med tradisjonelle materialer i trehusmiljøene.

I sentrumsgårdene er det vanlig med bygg fra gjenreisningstiden og senere tilbygg, der takene ofte er kombinasjoner av skrå takflater mot gaten og flatere partier inn mot gårdsrom og bakgårder. Slike tak krever god kompetanse på membran, beslag og innvendig nedløp. I eneboligstrøkene og villaområdene fra 1900-tallet, som Gimsøy, Falkum og Gulset, dominerer vanlige saltak med taktekking i takstein eller takbelegg, der jevnt vedlikehold av tekking, beslag og rennesystem er det mest aktuelle.

Typiske takoppgaver fordelt på bygningstype

• Murgårder i sentrum: tette løsninger på slake tak og bakgårdspartier, membran, beslag rundt piper og innvendige nedløp.
• Eldre trehus på Snipetorp og Bratsbergkleiva: bratte saltak med antikvariske hensyn til materialvalg og uttrykk.
• Villabebyggelse på Gimsøy, Falkum og Gulset: saltak med takstein eller takbelegg, og vedlikehold av renner og beslag.
• Nyere bolig- og næringsbygg på Klosterøya og i randsonen: flate og kompakte tak med membran og taksluk.

Vern, Byantikvar og søknadsplikt i Skien

Skien er en by med mye verneverdig bebyggelse, og det påvirker hvilke takarbeider du kan gjøre fritt og hva som krever en runde med kommunen. Snipetorp regnes som ett av Skiens best bevarte trehusmiljøer, med sammenhengende trehusbebyggelse fra slutten av 1700-tallet, og er omtalt som et kulturmiljø av nasjonal interesse. I slike miljøer er det ikke bare den enkelte takflaten som teller, men helheten i gateløpet, og endringer av takform, takmateriale eller farge kan utløse antikvariske vurderinger selv om selve tekkearbeidet i seg selv er enkelt.

Skien kommune har en egen kommunedelplan for kulturminnevern og en oversikt over registrerte kulturminner, i tillegg til det nasjonale SEFRAK-registeret hos Riksantikvaren. Før du bytter tak på et eldre bygg bør du sjekke om eiendommen er registrert som kulturminne eller ligger innenfor en hensynssone for bevaring. Et tak-for-tak-bytte med samme type tekking er normalt mindre omfattende, men endrer du takform, materiale eller takvinkel, kan tiltaket bli søknadspliktig, og for verneverdige bygg kan kommunen og fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet ha krav til løsningen.

Praktisk rekkefølge: Sjekk først om huset ditt står i kommunens kulturminneoversikt eller SEFRAK-registeret og om eiendommen har en bevaringssone i kommuneplanen. Avklar deretter med byggesak i Skien kommune om takarbeidet er søknadspliktig. En lokal taktekker som kjenner sentrum og trehusmiljøene kan ofte foreslå materialer og beslagløsninger som både er tette og holder seg innenfor det antikvariske uttrykket.

Klima og takbelastning i Grenland

Skien ligger innerst i Grenland, et stykke fra åpen kyst, og har et østlandspreget klima med kalde perioder, snø om vinteren og mange vekslinger mellom frost og mildvær. Det er nettopp disse fryse- og tinesyklusene som sliter mest på tak i Skien: vann som trekker inn i sprekker, fryser og utvider seg, og som over tid løfter beslag, åpner skjøter og bryter ned tekking. Snø som ligger lenge på slake murtak i sentrum kan også gi store laster og fare for istapper og isdammer ved takfot dersom isolasjon og lufting ikke er i orden.

Hvor mye snø et tak skal tåle bestemmes av standarden NS-EN 1991-1-3 med det norske nasjonale tillegget, som oppgir karakteristisk snølast på mark for hver kommune og øker lasten med byggestedets høyde over havet. For boliger i lavereliggende deler av Skien er lasten lavere enn for hus i de høyereliggende strøkene utenfor sentrum, men som huseier er det uansett du som har ansvaret for å fjerne snø før den blir kritisk. En lokal taktekker tar høyde for dette når tak skal legges om, med tett undertak, gode beslag rundt gjennomføringer og rikelig dimensjonerte renner og nedløp.

Slik velger du taktekker i Skien

Alle taktekkerne du finner her er sentralt godkjent av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), noe du kan kontrollere i det offentlige registeret før du inngår avtale. I Skien er det en fordel å velge noen som kjenner forskjellen på de slake murtakene i sentrum og de bratte trehustakene i de gamle kvarterene, og som vet når et takarbeid bør avklares mot kommunens kulturminneoversikt. Be alltid om at materialvalg, beslag og nedløp beskrives konkret i tilbudet, slik at løsningen passer både bygningstypen og klimaet i Grenland.

• Kontroller at firmaet har sentral godkjenning hos DiBK for taktekking eller membran og tekking.
• Spør om de har erfaring med din bygningstype, enten det er murgård i sentrum, eldre trehus eller villatak.
• Avklar søknadsplikt og eventuelle vernehensyn med Skien kommune før arbeidet starter.
• Be om et skriftlig tilbud som beskriver tekking, undertak, beslag og nedløp.